De fleste har fått innprentet allerede fra barnehagen at tennene krever å bli stelt med hver dag gjennom hele livet for å holde seg sunne og sterke. Det er med god grunn. Tennene vokser ikke ut igjen dersom de faller ut eller går i stykker, så det tannsettet du sitter med etter melketennene er de du skal ha resten av livet. Tennene påvirker også din helse på andre måter. En betennelsestilstand ett sted i kroppen påvirker hele resten, og det inkluderer tennene og tannkjøttet. Forskere har faktisk funnet en kobling mellom tannhygiene og hjerte- og karsykdommer, som trolig skyldes nettopp betennelsestilstand. Tilsetningen av fluor i tannkrem var en revolusjon innenfor tannpleie, som sørget for å drastis redusere karies og tannkjøttbetennelse, og har ført til at de som er nøye med tannpuss ofte kan beholde et sunt og sterkt tannsett hele livet gjennom, mens det i eldre tider var vanlig at man hadde mistet flere tenner når man kom opp i årene.
Dekkes ikke av staten
Norge har som en stadig større del av verden et offentlig tilnærmet gratis helsevesen som tar vare på alle innbyggere gjennom hele livet. I andre deler av verden har man et langt mindre generøst system, og nordmenn flest innser nok ikke hvor heldig man er. Det er først når man har opplevd det motsatte – å stå økonomisk ansvarlig for medisinske regninger som kan klatre til millioner av kroner – at man ser at Norge har gått langt i å beskytte sine innbyggere sin helse. Det er derfor flere og flere stusser over at tannhelsetjenesten ikke er en del av denne ordningen. Når du trenger profesjonell hjelp, enten du har brukket en finger eller ligger i årevis med kreft, dekkes nesten 100 % av staten, men må du gjøre et inngrep hos tannlege eller tannkirurg kan du ende med en regning på titusener av kroner for behandlinger som ikke strekker seg lenger enn noen timer. Hvorfor er det slik at det gjøres forskjell på hvilken del av kroppen som dekkes av det offentlige?
Støtte til de som trenger det mest
Svaret handler om økonomi og prioriteringer. Akkurat som leger, så er tannleger og -kirurger høyt utdannede og det kreves en høy yrkesstandard gjennom hele karrieren. På grunn av dette er det godt betalte yrker, som også benytter kostbart utstyr i sin daglige praksis. Norge har en sum penger å forholde seg til hvert år, som kommer av inntekter fra skatt og handel, og disse fordeles til offentlige goder gjennom statsbudsjetter. Det ble for mange år siden bestemt at folkets helse var en prioritering som Norge ville støtte. Innbyggernes tannhelse står ikke om liv og død, og for de aller fleste er kostnadene kjedelige, men håndterbare. Det har derfor så langt vært prioritert at den kostnaden det ville innebære å gi full dekning, overgår gevinsten man får tilbake. Derfor er ordningen ikke fullt dekket, men de som trenger det mest, kan fortsatt søke om støtte. Det har likheter med de som ønsker kosmetiske inngrep, som fornuftig brystforstørrelse, som også i noen tilfeller kan søke om offentlig støtte.